Slik lager du din første koreografi

Slik lager du din første koreografi: velg et anker (en følelse, en idé eller rett og slett sangen), sett én bevegelse på hver fjerde telling, og gå så tilbake og fyll inn overgangene. Først skjelettet, så utfyllingen. Det er sånn erfarne koreografer jobber, og det gjør det skremmende blanke arket om til to runder du klarer. Du trenger ikke et stort ordforråd, du trenger ikke originale bevegelser, og stykket trenger ikke være langt. En første koreografi på fire åttere som du faktisk fullfører, lærer deg mer enn en ambisiøs en du gir opp. Her er prosessen fra anker til ferdig stykke.

Begynn med et anker

Hver koreografi trenger et anker: en følelse, en idé, en historie eller bare selve sangen. Det høres abstrakt ut, men det er det mest praktiske verktøyet du kommer til å bruke. Hver avgjørelse senere, raskt eller sakte her, skarpt eller mykt, opp eller ned, blir sjekket mot det. Uten et anker setter du sammen bevegelser tilfeldig, og det synes. Med et anker ser selv enkle bevegelser bevisste ut.

Lær deretter strukturen i sangen før du koreograferer en eneste telling. Spill den på repeat, tell åtterne, og merk hvor aksentene, oppbygningene og droppene kommer. Koreografi er en samtale med låta, og du kan ikke snakke med musikk du bare halvveis kjenner. Hvis det er nytt for deg å telle musikk, begynn med det grunnleggende i Slik danser du i takt.

Metoden med to runder

Runde én: skjelettet. Sett én bevegelse på hver fjerde telling, og det er alt. Varier retning, nivå eller fart litt for å følge sangen. Med denne tettheten trenger et stykke på 30 sekunder bare rundt 15 avgjørelser, og det er en mengde en nybegynner faktisk klarer å fullføre. Legg de viktigste aksentene og formene dine på de stedene musikken legger trykk.

Runde to: utfyllingen. Gå tilbake og koble sammen skjelettet: overganger, pust og vektskift. Det er her flyten bor. Et stykke ser hakkete ut når ingenting bærer videre mellom positurene. La energien gå gjennom kroppen mellom formene. Et armkutt fortsetter inn i ribbeina eller beina før neste positur, i stedet for å stoppe brått der det startet. Overganger er virkelig det vanskeligste i koreografi, vanskeligere enn selve bevegelsene. Så regn med at denne runden tar lengre tid enn runde én, og se på det som normalt, ikke som et tegn på at du gjør noe feil.

Hvor kommer selve bevegelsene fra? Hvor som helst. Samle bevegelser du elsker fra koreografer du følger, lån fra musikkvideoene til sangen du bruker, og hent fra timer du har tatt. I et første stykke ligger det originale i hva du velger og i overgangene dine.

Bruk begrensninger for å få ideer

Grenser gir bedre ideer enn frihet. Gi deg selv et sentralt motiv eller en fysisk begrensning, som bare buede bevegelser, armene i ett plan eller at alt beveger seg i én retning. Da begynner stykket nesten å skrive seg selv, fordi hver begrensning gjør «alt er mulig» om til et puslespill du kan løse. Det hjelper også å jobbe uten musikk. Improviser over en enkel oppgave (en form å tegne, et temposkifte, en stemning) og hent materiale fra det som kommer ut. Og hvis det føles rart å koreografere for deg selv, lat som du lager stykket for at noen andre skal danse det. Avstanden gjør det mye lettere å vurdere materialet objektivt.

For raske partier er det greit å vite at underdeling finnes. Når du teller «1 e og a», får du fire landingspunkter per slag. Det er sånn koreografer får plass til travle partier som vanlig telling ikke rommer. Et første stykke trenger det ikke, men når du vet at det finnes, føles rask musikk ikke umulig lenger.

Fullfør det, film det, lær det bort

Kjør det ferdige stykket og film det. Opptaket viser deg hvilke overganger som synes og hvilke som forsvinner, mye ærligere enn speilet gjør. Lær det så bort til noen hvis du kan: en venn, et søsken eller et kamera som later som det er en elev. Når du forklarer dine egne bevegelser høyt, eier du dem på nytt, og du ser hvert hull du dekket over mens du drillet.

Å lage koreografi gir også noe tilbake til alt annet du gjør som danser. Når du lager dine egne stykker, lærer du språket i stilen din innenfra. Du begynner å høre bevegelse i fraser i stedet for enkeltbevegelser, og andres koreografi blir plutselig lettere å plukke opp. Hukommelsessiden av den ferdigheten tar vi for oss i Slik husker du koreografi, og improvisasjonsmuskelen som gir næring til runde én, vokser raskest med øvelsene i Freestyle-dans for nybegynnere.

Ofte stilte spørsmål